Hei jeg lever altså

Dette innlegget har tatt meg to dager aa laste opp, saa fint om det leses med andakt.

Jeg har reist fra Mukdahan, og det ble grin.
Jeg som egentlig aldri griner på avskjeder klarte ikke å styre meg.
Det er heldigvis et godt tegn på at jeg har hatt det bra. Veldig, veldig bra.
Men selv om det var trist å reise så kunne vi ikke hatt en bedre sisteuke.

Vemodig sistetur med privat tuktuk-sjåføren vår.

Siste servering på Good Mook. Krise.

Stor kirkeåpning i Mukdahan, hvor Cecilie og jeg fikk det ærefulle oppdraget med å overleve saksene til de som skulle klippe snora.

Den nye, store, fine kirka.

Vår Thailand-pappa Phitanay tøffer seg.

Siste Mukdahan-frokost hadde vi hos noen av vennene våre som jobber på markedet.

Goingen Chee gav sin debut-gelé i avskjedsgave til oss.

Somchai var MANN og knerta ”dukkey’en” som har bodd i taket vårt og som har gitt meg mareritt hver natt de siste to månedene.

Koselig kafétur.

Vi kommer tilbake!!!

Etter å ha dratt fra Mukdahan så hadde vi først noen dager med MisjonærMøte, hvor vi Hald-studenter og ”ettåringene” hadde ansvar for barneopplegget.
Veldig koselige dager sammen med veldig koselige misjonærer og misjonærbarn.

Adelin har malt t-skjorte.

Til og med hestene i Sokndal heter Johnny.

Eirik og Henrik ble de klart kuleste med Superman-t-skjorte.

Filip på nattsafari. Vi så (hold deg fast)....

HJORT!!!

Nå har jeg og Cecilie vært et par dager i Bangkok sammen med Kristian og Eirik (Team-Laos) og gledet oss over storbyens muligheter.
I dag reiser vi sørover sammen med Else og Silje (Team-Bangkok) for å jobbe mot å bli litt brune og freshe, før vi veldig snart lander på Kjevik! Det skal bli litt deilig det også da.

Vi har funnet kopper til kaféen vi skal åpne.

Kristian på Khao San.

I Bangkok kan vi gå på KINO!!! Gøy selv med klein film og restless-leg.