BergenBY

2011-07-09T12:08:00.000-07:00

En skikkelig smeigedag og himla god stemning. For de fleste av oss ihvertfall.

2011-05-10T02:46:00.000-07:00

Når eksamen gikk i DASS måtte jeg ut å plukke blomster som terapi. Når jeg i tillegg kom hjem til en deilig bukett nelliker fra Marit var alle sorger glemt og livet veldig bra.

2011-02-12T04:36:00.000-08:00

Langeveien 6. Uke 6.

Joli

2011-01-07T03:36:00.000-08:00

Jeg gidder ikke lage noen årskavalkade, men en liten desemberkavalkade kan jeg fikse.

I desember var det nemlig mye som måtte prioriteres før eksamenslesing.

Lysfest. Tenning av julegrana og "åpning av jula" med Odd Nordstoga.

Juleball hos herr og fru Torvnes.

Juleverksted hos oss.

Selvom desember i Bergen var kos og gøy så var er det DIGG å komme hjem til peis og familie.

Og kagemennår.

Pappa later som vanlig som han får mandelen på julaften...

...men det var Petter som fikk den og som måtte late som han var fornøyd med premien.

Julaften.

1.juledag var det pinnekjøtt og allsang hos Olsenbanden

2.juledag var Alfsen-sida hjemme hos oss.

3. juledag-tacoen tok litt av i år, med over 20 stykker hjemme hos meg. Sykt koselig.

Kristin og jeg stod for nyttårsdesserten.

Pakkelek. Kristin koste seg hvertfall.

GODT NYTTÅR

2010-11-25T13:43:00.000-08:00

For de som ikke har skjønt det ennå:
Brodering er både hipt og kult!
Dessuten får man verdens gladeste bestemor når man tar opp arven.

Hentet fra facebookgruppa "For et mer aggressivt korsstingsbroderi". Anbefales.

Dette er mitt siste verk:

2010-11-17T12:49:00.000-08:00

Siden jeg ikke kunne ta turen helt til Oslo for å bli med på Eirik Fidjes pølsefest så lagde jeg min egen her i Bergenby, med Christian og Tina som gjester.
For Eirik må feires. Med pølser. Innbakte - for å gjøre ekstra stas på han!

2010-11-14T08:39:00.000-08:00

Etter denne helga sitter jeg igjen med en slags fylleangst.
Du vet sånne dager hvor man har sovet litt for lite og egentlig burde låst seg inne på rommet og holdt kjeft? Sånne dager hvor man isteden går ut og er supersosial og avslører for alt for mange halvkjente hvor mye man har snoket på facebook, legger ut om alle sære tvangstanker og forteller alle de tingene man har lovet seg selv å ikke fortelle NOEN.
Av og til er det nok bedre å lide seg gjennom litt pinlig stillhet enn å våkne opp dagen derpå og føle seg som livets freak mens man lengter sårt etter blanke ark.

http://papertissue.tumblr.com

2010-11-12T07:53:00.000-08:00

Det er få ting å klage på når:

♥ Forprøven vi har strevd med hele uka er ute av verden (til tross for at jeg var ganske nær ved å stryke hele kremgruppa pga et himla hjerneteppe).
♥ Gulvet er vaska, en er nydusja og har kaffen i hånda.
♥ Jeg kan se storbynatt på nett-tv siden jeg ikke fikk det med meg i går.
♥ Kroppen, som har vært en pingle hele uka, er fit for fight igjen.
♥ Man sitter her med en helg stappfull av gøye og koselige planer foran seg.

Og det er fint vær. I Bergenby.

Og nå gir jeg meg. Før det blir kvalmt.

2010-11-10T05:50:00.000-08:00

Gave er snart på vei i posten.

2010-11-08T13:35:00.000-08:00

Nok en gang fikk Silje sin pappas engasjement oss i hoppesteming for Odd. Dessverre sørga Brann for utligning i 90ende minutt. Jaja. De ekte heltane er uansett fra sørlandet.

2010-11-03T11:41:00.000-07:00

I dag er en sånn dag.

2010-04-19T14:32:00.000-07:00

Det er hurra’-stemning og sol i hjertet.
Vi har sunget ”heltan æ fra Sørlandet” siden søndag.
9ende klassingene sprader rundt i hotpantsen selv om det strengt tatt bare er 8grader.
Det finnes nesten ikke ledige gressflekker og det er utsolgt for pølsebrød overalt.
Ingrid er hjemmom fra London. Snart spurter vi opp Stoltzen.
Det er fyr på vannpipa. Det er crocket.
Øyvins drøm om eget ballrom er på gli etter at Ingrid importerte første ladning fra UK.
Jeg har fått haugevis av ferske frrregner og sier ”velkommen lille venn” til hver eneste en av dem (jeg gjør ikke det).

Skaffe sommerjobb, analysere dikt og skrape bort de nye fregnene gjør jeg en annen gang.
Nå har jeg ikke tid til noe annet enn å grille.

2010-04-06T12:31:00.000-07:00

I høst og vinter har jeg hatt en lei tendens til å lengte.
Til Oslo. Til Kristiansand. Til sommeren. Ikke minst til Mukdahan.

Tenker at gresset er grønnest der.

Nå er jeg klar for vår i Bergen.
Jeg har pinamæ alt jeg trenger og nå har jeg tenkt å vanne så det holder.

Stavanger

2010-03-01T14:39:00.000-08:00

Har hatt en himla bra helg i Stavanger. Livet blikke mye bedre enn når man tar det akkurat som det faller seg sammen med Åsne og Agneta.

Og som en kjempebonus så ble det OL, fest og kebab med Chris Johnny og Tommy, og Tor Stian i uniformen.

ja til bart.

2010-02-17T11:15:00.000-08:00

flickr.com/photos/eleanorjane/

abeautifulmess.typepad.com

Klarry Kristin

2010-02-08T09:03:00.000-08:00

Jeg har hatt besøk av Kristin i helga. Og selvom det aller gøyeste ho vet er når jeg søler glovarm kaffe utover hele kroppen så er jeg blidere enn på lenge etter besøkshelg!

Ho imponerte forresten med hjemmelaget "tommel-opp"-smykke.

Dødzkult.

God jul

2010-02-01T13:28:00.000-08:00

Fant plutselig dette bildet. Familien Alfsens julekort for noen år siden.
Det holder vanlig standard. I svevet tilbake fra selvutløserknappen har pappa landet på Petters slatters-kne. Jeg prøver å få hunden til å smile, og mamma ramser opp alle de groveste ordene hun kan i håp om å få Ole til å smile. Blant annet.
Så god jul fra familien Alfsen, for det blir som regel sendt ut på denne tiden av året.

Eg er så lykkeleg

2009-10-29T10:55:00.000-07:00

Fordi:

Min kjære Cecilie skal gifte seg med min like kjære Andreas!

Jakten på kjærleiken

2009-10-19T12:51:00.000-07:00

Denne helga flykta Kristine, Thea og eg til gards for å søkje lykka.
Til Vegard og Hemsedal.
Der blei vi teke imot med ven natur, nysteikte kvikaku og perfekt idyll. Ingen tvil; her vil vi byggje og bu.
Utover fredagskvelden kom den eine friaren etter den andre, men til tross for ein utrolig hyggeleg kveld så vart Vegard den einaste som satt igjen etter fyrste utstemming.
Laurdag vakna vi til ein ny-de-lig frukost, slik berre Vegard kan varte opp. Deretter fekk vi sightseeing i Hemsedal før vi vandra oppover fjellheimen og inntok stølen.
Dette var litt for å teste korleis jentene ville takle eit døgn med utedo og matvarer utgådd på dato i 96, men antakeleg mest for å sjå kva ein koselig støl stappfull med stearinlys kunne føre til…
I løpet av helga blei vi testa i mjølkespytting, riding og andre bonderomantiske aktivitetar.
Dei som kjenner Vegard veit at han ikkje klarar å velje, så vi slapp unna grin og kampen om ungkaren fortset så snart vi får moglegheit.

VAKRE Lio!

Kvikaku+++ til frukost

Kristine prøver å lure til seg nokon poeng

Mjølkespyttingkonkurranse

Vi kan gjerne ha han her som svigerfar

Nydelege Thea

God stemning

Og sjølv om vi har kjempa om Vegards oppmerksomhet ein heil helg så kjem vi attende til Bergen, meir utkvilte og opplagde enn på lenge.

Elendighet

2009-10-07T08:09:00.000-07:00

I dag møtte Cecilie en ROTTE i ganga vår. Midt i panikken klarte hun å få klemt snuta på den i dørsprekken.
Vi stod og hylte, grein, gulpa, skalv og lo i en halvtimes tid.
Cecilie utenfor i regnet, jeg innelåst på rommet mitt, hengende ut av vinduet.
Jeg trodde egentlig jeg var litt kulere enn det, men det er noe med rotter som bare er EKSTREMT ukoselig..!
Til slutt fikk vi en forbigående, barsk afrikaner til å redde oss i nøden.
Mens vi prøvde alt vi kunne og tenke på noe annet så hørte vi at han sloss med den inni ganga en stund før den daua.

Årets helt!

Ellers: noen som har noen råd mot bananfluer før jeg rømmer hjem til mamma??!

Team-Asia 4evahevah

2009-09-27T05:44:00.000-07:00

Når Else og Eirik endelig kommer seg til Bergenby blir det selvfølgelig team-samling og så mye kos som vi kan klare.
Vi trenger jo egentlig ikke noe som helst tilbehør for å kose oss glugg når den gjengen er samla, men vi kjørte på med Tom Yum-suppe, Khao Pad og Bolly-musikk for å sette prikken over i’en

Silje briefer med skills'a og Kristian er gitarkorpsets stolte lærer

Min dag!

2009-09-22T09:44:00.000-07:00

Det er vel (dessverre) ingen hemmelighet at jeg lider av Restless Leg Syndrome.
Det er det etter hvert en god del som har fått etterfare etter at jeg på kino har slengt beina opp i fanget på sidemannen og bedt han/henne om å kna og hamre løs (jeg kjenner som regel sidemannen, bare så det er sagt..).
Dagen i dag ble minst dobbelt så god da jeg fikk denne meldingen av Eirik Soldal;

Gratulerer med internasjonal merkedag for restless leg.
Jeg følte meg passe freak da jeg ble helt nødt til å fortelle dette til ei i klassen min.. så viser det seg jommen meg at ho lider av akkurat det samme!!!
Og ikke bare ho, men hele familien hennes også!!!!!
Aldri før har jeg truffet noen med samme elendighet, også skjer det på selveste dagen vår.
I anledning dagen blir det selvfølgelig boller og brus i Øyjordsveien.
Velkommen skal du være.

Velkommen til oss

2009-09-14T11:49:00.001-07:00

Og velkommen til den utrolig hyggelige ganga vår..

(med en temp på ca.50grader hvis ikke døra står oppe hele natta)!

Spisekroken

og stuekroken...

...som absolutt gjør seg best når den er stappa med en god blanding Kristiansands- og Hald-folk.

Litt seint men likevel:

2009-09-07T14:49:00.000-07:00

Forrige helg var én god helg.

Grunnen for sørlandshelg var å preike litt med årets Hald-studenter og prøve å dele noen gode råd.
Veldig koselig å treffe dem og deilig å se at de er en gjeng som garantert kommer til å gjøre en kjempejobb!
Hald er virkelig et helt spesielt godt sted å være.
Etter bare to dager der er jeg sprengfylt med energi og engasjement.

Ellers er det få ting som er så fint som å være hjemmom litt.
Bli dulla med og få fylt opp studentkroppen med fisk, vitaminer og andre mangelvarer.
Noen av de få tingene som faktisk er så fint er å få litt kvalitetstid sammen med Åsne!
Det fikk jeg nemlig.
Helga har faktisk gjort meg såpass godt at jeg er tilbake i Bergen med en lyst til å lese pensum, og det er ikke bare noe jeg sier.
(Men det er jo mulig det er noe jeg sier bare akkurat i dag..).

Tilbake i Bergen. Til Cecilie og 48 poser tomatsuppe:)

That Odda Feeling

2009-09-03T09:58:00.000-07:00

Thor Haakon, Odda patriot nr.1, har i løpet av sommeren klart å få meg og flere til å lese Frode Gryttens "Bikubesong". En novellesamling med historier fra Murboligen i Odda. Noe som har ført til at også vi har fått en slags forkjærlighet for dette stedet.

Nitriste Odda.
Odda med det nedlagte smelteverket.
Odda som er den kommunen i Norge med raskest nedgang i folketall.

Forkjærligheten førte til Odda International Appreciation Society (OIAS), som ble startet på sensommeren i år. OIAS glødet som aldri før da vi omtrent alle var samlet på Logen i går, der selveste Frode høytleste fra bøkene sine. Mer enn herlig.
Nå gleder vi oss no innmari til Litteratursymposiet i Odda i oktober.

Smelteverket

Halloien

2009-08-29T06:50:00.000-07:00

Bergenslivet ser lyst ut. Selv om det regner. Det er ikke tull. Det er blå himmel og det regner. Jeg drikker kakao, kaffe og kokos-te for livet for å holde motet oppe. Jostein lover meg stadig at været tar litt av om dagen, at det blir bedre.
Jeg stoler på han. Men det litt koselig og, foreløpig.

Litt vel plutselig er det litt vel mye skole og jeg merker det er altfor lenge siden jeg har måttet skjerpe meg. Jeg skal skjerpe meg. Sånn bortsett fra at akkurat det er litt stress så trives jeg som fisken i vannet.
Det er en koselig liten bule vi har skaffa oss og byen er jo veldig fin, selv om jeg egentlig hater å innrømme det når bergensere helt på ordentlig ikke tror det finnes noen andre perler på jorda!

Nå skal jeg spise middag hos Arnhild.
Etterpå skal vi på innflyttingsfest og det er jo gøy, når det regner.

Den gangen vi drakk kokosnøtt..

Coldplay

2009-08-23T11:30:00.001-07:00

For å si det sånn:

Null zoom.

2009-08-10T12:46:00.000-07:00

Ny høst.
Ny by.
Regn.
Friskt mot.
Blogg!

Jarra, blogg igjen.

2009-05-18T13:18:00.000-07:00

Jeg er tilbake i Norge og her er det så mye å styre med at jeg ikke har hatt tid til å blogge i det hele tatt. Det er nesten helt sant.
Norge er fortsatt gøy, og Hald-bobla er minst like gøy.
Etter fem uker begynner det å bli litt nordmann av meg igjen.
Magen tåler knekkebrød.
Jeg har slutta å si Kop Khun Ka når jeg handler på ICA.
Klærne mine lukter godt igjen.
Og jeg syns ikke lenger at melk som smaker godt er overeksotisk.

Etter fem uker klarer jeg fortsatt å se at jeg har ufattelig mye å være takknemlig for!

Gudsjelov for det.

Jeg er foreksempel veldig takknemlig for å ha Elisabeth rett rundt svingen

Hei jeg lever altså

2009-04-05T04:08:00.000-07:00

Dette innlegget har tatt meg to dager aa laste opp, saa fint om det leses med andakt.

Jeg har reist fra Mukdahan, og det ble grin.
Jeg som egentlig aldri griner på avskjeder klarte ikke å styre meg.
Det er heldigvis et godt tegn på at jeg har hatt det bra. Veldig, veldig bra.
Men selv om det var trist å reise så kunne vi ikke hatt en bedre sisteuke.

Vemodig sistetur med privat tuktuk-sjåføren vår.

Siste servering på Good Mook. Krise.

Stor kirkeåpning i Mukdahan, hvor Cecilie og jeg fikk det ærefulle oppdraget med å overleve saksene til de som skulle klippe snora.

Den nye, store, fine kirka.

Vår Thailand-pappa Phitanay tøffer seg.

Siste Mukdahan-frokost hadde vi hos noen av vennene våre som jobber på markedet.

Goingen Chee gav sin debut-gelé i avskjedsgave til oss.

Somchai var MANN og knerta ”dukkey’en” som har bodd i taket vårt og som har gitt meg mareritt hver natt de siste to månedene.

Koselig kafétur.

Vi kommer tilbake!!!

Etter å ha dratt fra Mukdahan så hadde vi først noen dager med MisjonærMøte, hvor vi Hald-studenter og ”ettåringene” hadde ansvar for barneopplegget.
Veldig koselige dager sammen med veldig koselige misjonærer og misjonærbarn.

Adelin har malt t-skjorte.

Til og med hestene i Sokndal heter Johnny.

Eirik og Henrik ble de klart kuleste med Superman-t-skjorte.

Filip på nattsafari. Vi så (hold deg fast)....

HJORT!!!

Nå har jeg og Cecilie vært et par dager i Bangkok sammen med Kristian og Eirik (Team-Laos) og gledet oss over storbyens muligheter.
I dag reiser vi sørover sammen med Else og Silje (Team-Bangkok) for å jobbe mot å bli litt brune og freshe, før vi veldig snart lander på Kjevik! Det skal bli litt deilig det også da.

Vi har funnet kopper til kaféen vi skal åpne.

Kristian på Khao San.

I Bangkok kan vi gå på KINO!!! Gøy selv med klein film og restless-leg.

Sommer på jorda smil overalt 2

2009-03-18T11:10:00.000-07:00

Jeg synes vi skal smile mer i Norge.

Drit i Colgate-smilet.

Et hjertelig smil holder i massevis.

Gøtta i gata

2009-03-10T01:00:00.000-07:00

Gøtta i gata roper ”go home” når jeg sykler forbi.
De første gangene hadde jeg mest lyst til å rope ”go home sjøl”, men skjerpa meg og nøyde meg med ”yes, i love you too”.
Sist jeg sykla forbi var ordforrådet utvidet til ”go home, one hundred and good bye”.
Da ante det meg (hvertfall valgte jeg å tolke det sånn) at det disse gutta vil, egentlig bare er å imponere med den lille engelsken de kan.
Det gav meg litt glød som engelsklærer. Tenk om disse gutta en dag roper ”Are you going home? Have a nice day, and good bye”.
Med gode engelskkunnskaper åpnes det så utrolig mange dører for fattige gutter fra nordøst-Thailand.
De vil, de kan, de tør.
Og her er jeg med muligheten til å hjelpe noen av disse gutta litt igang.

Jeg er utrolig takknemlig.

???

2009-02-17T23:45:00.000-08:00

Det hender jeg lurer på hva som er vitsen med at jeg er her.
Ikke hjelper jeg gatebarn bort fra gata og ikke lærer jeg analfabeter å lese.
Det er litt lett å føle at det man gjør er menigsløst når det kommer én elev på engelskundervisning, eller de gangene man prøver å lære engelsk til barnehagebarn som er så små at de ikke har lært å snakke enda..!
Kan det virkelig bety noe at jeg hver lørdag maser og maser på de stakkars engelskelevene om at det heter RED, og ikke REDCHJE!? Eller at det heter PINEAPPLE og ikke PINSJHAPIL!??

Jeg tror jeg må slutte å forvente å se resultater av alt vi gjør.

Jeg velger heller å leve i troen på at vi kan så noe,
også kan noen andre høste.

Thank you God, for Sim!

2009-02-05T23:32:00.001-08:00

For ei dame! Sim.
Lederen for kirkesenteret. Evangelisten.
Rett og slett ei ganske fantastisk dame.
Vi er så heldige at vi hver torsdag for tilbringe hele dagen sammen med henne.
Da kan alt skje.
Vi vet aldri hvordan dagen blir, og den blir som regel aldri sånn som vi har planlagt.
”Up to God”.
Plutselig skal vi spise lunsj med døveskolen. Plutselig skal vi bare synge ”Joy to the World” foran hele Mukdahan College, også skal vi plutselig ut å be for noen på landsbygda.
Vi lærer å ta ting på sparket, og vi griner ikke lenger så mye når vi driter oss ut.
Det er for eksempel ikke bare én gang at Cecilie og jeg har måttet danse thaidans foran hundrevis av mennesker (når til og med de døve danser mer rytmisk enn meg er det grunn til å gå i kjelleren..).
Sim er ei sånn dame som avslutter annenhver setning med ”thank you God” og som handler på tre ulike butikker selv om ho kan få tak i alt ho skal ha på en av dem, bare for å komme i kontakt med flest mulig mennesker som ho kan fortelle om Jesus. Respekt.
Og thank you God.

Ps. Vi har fått en ny mann på laget, eller assistent om du vil. Chris.
Han skal være sammen med oss i ca. 2 måneder.

Litt bilder fra en tur til markedet:

Sim kjøper den kyllingen med mest fluer på,
og får helt sikkert fortalt litt om Jesus i samme slengen

mmm...frosker

Chris lurer på om han vil ha litt fiskeslo i dagens Somtam

Det gode husmorliv

2009-02-02T00:19:00.000-08:00

I helga har vi lånt huset til misjonærfamilie Tveten.
Det er rart hvordan en myk sofa, TV, stekeovn og en ganske normal dusj plutselig kan føles som den største luksus..

SUPLIES-party

2009-01-29T04:17:00.001-08:00

I går ble vår nabo og bestevenn (i Thailand), Somchai, 20 år.
Han har aldri før feiret bursdagen sin. Det syns vi var for dumt.
Derfor inviterte vi de fleste vi kjenner og overraska han med pizza og kaker hjemme hos hos.
Han ble litt satt ut, veldig fornøyd og vi hadde en kjempekoselig kveld.

Forresten så gikk jeg på nok en kulturell kjempesmell da det jeg serverte chipsen i viste seg å være do-skåler.

Soil mimer ei av jentene på festen

Så må jeg bare fortelle at natt til tirsdag våkna Cecilie og jeg av at det fallt en katt gjennom taket på rommet vårt:

Ganske absurd

Flere fleibede abekatter

2009-01-22T03:18:00.000-08:00

At jeg elsker abekatter, og da spesielt de skikkelig fleibede, er en kjent sak.
Da jeg fant ut at vi har en hel jungel full av dem rett nedi gata var det ikke lenger noen tvil om at Mukdahan er en av mine desiderte favorittbyer!

Cecilie og han her fikk en ordentlig fleibede tone

Vi var ikke like høye i hatten etter at Pithanay viste frem et schwært arr han har fra han ble bitt av en apekatt som liten...

Se sjønnasen på magen

Infield

2009-01-17T02:35:00.000-08:00

En uke med Infield (oppfølgingskurs) i happytown Vangvieng , Laos, var akkuart det jeg trengte:

Avkobling

Gode venner

Inspirasjon

Motivasjon

Påfyll

Krokanrull

Cecilie

Vi seilte på baderinger inn i grotta bak Maja

Agnar

Øystein

Maja og Kristin

Politistasjonen i en landsby vi besøkte

Agnar i slynge

Tuk-tuk'en fikk motorstopp og vi dytter

Laos og juleferie

2009-01-11T00:02:00.000-08:00

Etter å ha dritt oss ut for n’te gang med utallige ”Joy to the World”-fremførelser, rømte Kristin, Cecilie og jeg til Koh Samet første juledag. En øy som ligger ca. tre timers kjøring sør for Bangkok. Mer idyllisk blir det ikke.
Små, nusselige hundevalper som løp rundt i sanda satte prikken over i’en.
I tre hele dager levde vi det gode liv; brunet oss, drakk lime-shake, spiste grillspydd, leste og fikk ”Joy to the World” ut av hodet. Ny-de-lig!

Her tok vi juleferien i år likesågodt

Vi bare kjøper litt perfekt vannmelon på stranda

Han her gjorde idyllen komplett

Brune og uthvilte dro vi først til Bangkok hvor vi sendte Kristin hjem til Norge (kjempekoselig med besøk), for så og dagen etter ta flyet til Vientiane, hovedstaden i Laos, hvor vi ble varta opp av Eirik og Kristian en ukes tid.
Nyttårsaften i Laos ble forresten kjempesuksess, selv om alt egentlig var annerledes fra hva vi er vant med. Vi feiret med et pizzamåltid av de helt sjeldne før vi dro innom kirka hvor Eirik og Kristian hører til. Her sto stemninga i taket.
Gamle menn som nesten ikke kunne gå hoppa og dansa.
For dem som ikke vet det så er det mye kristenforfølgelse i Laos og det var derfor utrolig spesielt å få se det fellesskapet de har i kirka der og ikke minst å få oppleve den tilliten de har til Gud.
Vi jentene ble som vanlig tvunget til å stjele showet da vi ble dradd frem for å danse foran scenen. Dette begynner etter hvert å bli ganske naturlig for oss.
Vi har hvertfall fått en kanonstart på 2009.

GODT NYTTÅR!!!

Julaften i bilder

2008-12-29T09:26:00.000-08:00

Det BLE jul. En skikkelig koselig en!

Julaften feiret vi hos familien Tveten og familien Sørheim.
Og selv om jeg innstillte meg på jalla-jul, så ble ikke julaften så allerverst norsk allikevel.
Hvertfall så lenge vi holdt oss innedørs.
Der var det deilig pinnekjøtt, et juletre som så overraskende ekte ut, en ikke altfor sjarmerende julenisse, gaver, julebrygg, marsipan, røkelseslukt og en god gjeng med spente barn.
Og selv om det føltes rart med jul i shorts og slipperser så var omgivelsene egentlig veldig riktige. Med betlehemsmarken rett utenfor stuevinduet og stallen rett oppi gata så var det nesten som vi befant oss midt i juleevangeliet, og julens budskap ble nærere enn noen gang!

Betlehemsmarken utenfor huset

og stallen

Julemorgen begynte med pannekaker, julehefter og julesokker stappfulle av alt det norske godteriet vi savner. TAKK mamma!!

Kristin kom fra Norge og feira med meg:)

Go'ingen Filip

Henrik er i slaget

Alltid like gøy når Tore får grovis-gaver fra svigermor..

Thai-nissen er ikke like koselig som han norske

Kaja fikk alt som er rosa

JALLA-jul

2008-12-14T03:37:00.002-08:00

Jeg må le litt av at det er 14 desember i dag.
Det er ganske rart når man fortsatt ikke har sett snurten av en julebrus.
Men vi jobber på spreng for julestemning. Og med adventskalender, nissene på låven, mandariner, ”vintertemperatur”, mest mulig glitter og glor, non-stop julemusikk og tanken på at Kristin snart kommer med kofferten full av risegrynsgrøt og pinnekjøtt så bør jula være rett rundt hjørnet.
Dessutten har Kristian og Eirik tatt turen fra Laos og bakt pepperkaker med oss.
Kan det bli koseligere? Æ trokke det.

Sjarmerende jul i huset vårt.

Vi lager kakemenn og har verken kjevle eller former.

Adelin og Kristian

og Eirik

Kjære onkel Knut..

2008-12-02T03:45:00.000-08:00

..og alle andre som måtte lure på hva jeg ønsker meg til jul.

I år blir jeg allermest glad for en gave til
NMS (http://www.nms.no/)
eller
Strømmestiftelsen (http://www.strommestiftelsen.no/)
Jeg garanterer at dette er gaver som gjør en forskjell,

og at han her trenger det så utrolig mye mer enn meg!

Livin' the ThaiLife

2008-11-24T22:55:00.000-08:00

Det er et kult liv.
Vi spiser på gulvet. Og vi spiser med hendene. Alle klasser vi på den samme risen, og det er helt sikkert ingen som har vasket seg på hendene først.
Jeg trives med å sovne til hundekoret utenfor.
Firfirsler er ikke mer skremmende enn mygg.
Jeg er i ferd med å tøye grensene vel langt for hvor lenge det er greit å gå med klær før man vasker dem…for vi vasker for hånd. Og greit, det har sin sjarm, men fytti for et slit.
Vi har kjøpt oss splitter nye sykler.
Min takket for seg tredje dagen.
Da hang styret og slang, kjettingen hang og slang og bakhjulet var blitt så skeivt at det ikke var snakk om at det ville gå rundt lenger.
Antakelig tålte den ikke damer på over 50 kilo, som så mye annet i dette landet.
Jeg koser meg som engelsklærer (tro det den som vil).
Jeg er fortsatt like ubrukelig når det gjelder thai.
Jeg begynner å bli god og lubben av all sticky-ricen.
Fine misjonærer er med på å dempe hjemlengselen.
Det er deilig å se utfordringer som før var store, bli mindre og mindre.
Vi har funnet roen her i Mukdahan.
Og jeg trives. Som bare det!

Vi lagde pannekaker med sjokolade
og var i lykkerus en god stund!!

Jeg er aldri ordentlig ren lenger..

Middag med bla. biskopen

Mukdahan!

2008-11-09T04:53:00.000-08:00

Etter en måned på språkskole med ubrukelige språkører kan jeg nå si ”Dichan chååp sii khiaw, khun chååp sii arai kah?”, ”Jeg liker grønn, hvilken farge liker du?”, og jeg skal og bør med dette være beredt for livet i Mukdahan, den lille byen i nord-øst Thailand hvor ingen snakker engelsk.

Vi kom hit lørdag morgen og følte oss utrolig velkomne da en av misjonærene her kom på døra med hjemmebakt brød. Aldri har det smakt bedre og vi fant fort ut at HER kan vi trives!

Vi bor i et hyggelig hus i en hyggelig gate sammen med en hyggelig ettåring som heter Ingvil.
Det er litt afrika her. Litt sånn, kuer i gatene og frosker på badet.
Huset ser veldig fint ut, men vi må sparke opp de rustne dørene og kjøkkenet er på verandaen.
Akkurat passe stusselig og helt perfekt!

Kåken. Med palmer i hagen.

Kjøkken. På verandaen.

Arbeidsoppgavene våre blir litt annerledes enn det vi først trodde.
Imorra skal vi ha møte hvor vi skal bestemme ordentlig hva vi kan og ønsker å bidra med. Tanken er foreløpig at vi skal starte KRIK (jeg blir sprek bare av å tenke på det), ha engelskundervisning på kirkesenteret 2 dager i uka, besøke fengsel og døveskole, være med evangelisten Sim, som sannsynligvis er verdens mest positive dame, rundt å se på hva hun driver med, og én dag i uka skal vi lære å synge lovsang på thai.

Det er deilig å komme litt på plass.
Endelig har vi en sofa å slenge oss i, fått vennene våre opp på veggen også har vi en haug med fine misjonærer rundt oss som vi kan komme til hvis livet er kjipt. Og som baker brød!

Livet ser lyst ut!

Verdens mest positive: Sim

Vår nye samboer, Ingvil.

Og venner på veggen.

Også må jeg bare legge ut en liten snutt av Joke. Han er tidligere Hald-student og har vært vår kontaktperson og "pappa" i Bangkok.

Søndagstur

2008-11-03T04:22:00.000-08:00

Jeg blir helt rørt over alle kommentarene på denne bloggen.
Tusenpåtusen med takk! Det gir meg skriveglød i massevis.

I dag har vi vært på søndagstur (noe som fra nå av er obligatorisk). Vi dro på piknik i Lumpiniparken, det grønneste stedet vi kunne klare å finne i Bangkok.
Her satt vi tett i tett under palmene, mens øgler på godt over en meter tuslet rundt teppet vårt.. Mari, som kommer fra Høvåg og som er ettåring her var i hundre og syns de var kjempesøte. Akkurat det skjønner jeg INGENTING av!
Men det var en deilig søndag.
Nå skal vi bare nyte siste uke med Starbucks, thaiskole, skytrain, kino og turistliv i Bangkok, før Cecilie og jeg flytter til Mukdahan på fredag.
Fra da av blir det et nytt, enklere liv og vi har lovet hverandre å leve som innfødte så langt det er mulig. Vi gleder oss!

En skjønn liten øgle

Perfekt moden frukt og piknik i Lumpini-parken

Mocca Frappuchino på vei til skolen er forresten også obligatorisk

Halloween "feiret" vi på Khao San Road (hvor det kryr av backpackere og andre koselige typer)

Og bare sånn tilfelle det er av interesse så er adressen min:
67 Khamsaithong Vitaya RoadMuang,

Mukdahan 49000, Thailand

Og tlf:
+660851310029

Værsågod og klem.

Smak av Honning

2008-10-25T21:33:00.000-07:00

Jeg vil tro at de aller fleste først og fremst assosierer Thailand med hvite strender og turkisblått hav. På tirsdag skulka vi thai-skolen og ble med en gjeng barn og ungdom fra slummen som skulle få oppleve sjø og strand for første gang i livet!!
Det var utrolig spesielt.
Å få med seg den opplevelsen var verdt absolutt all skulking og eventuell igjennsitting (selv om det muligens var én av grunnene til at thai-prøven vi hadde på onsdag er det dårligste jeg noen gang har prestert nest etter kirkehistorie-eksamen..).

Vi to ble bestekamerater i løpet av dagen.

Det var så godt å se barna glemme tomme mager, blikkskur, rus, kjefting og utrygghet for en liten stund.

Se de le og kose seg i vannet.
Det var så godt å få se barn være barn.

Etter å ha lekt oss på stranda dro vi innom et sted og så på noen skikkelig fleibede abekatter. Den ene abekatten spiste opp godteri-gelé’en min. Skikkelig fleibede.

Æ trodde æ skulle le mæ i hjel.

Idyll i Hua Hin

2008-10-13T00:26:00.000-07:00

Jeg trodde (kanskje hvertfall håpte) at når jeg flytta til Thailand så ville jeg automatisk forvandles til ei fin thaidame; liten, tynn, brun og blid. Men den gang ei, det må visst jobbes for. Som en del av denne prosessen rømte vi Bangkok, der sola ikke klarer å trenge gjennom all eksosen, til Hua Hin. Til sjø, frisk luft, svenske menyer og litt mindre klaustrofobiske forhold enn i storbyen. Aldri før har et bad vært deiligere! Vi nøyt hvert eneste sandkorn og hvert eneste svømmetak!!
På lørdagen stod vi til og med opp (hold dere fast) halv fem (!!) for å få med oss soloppgangen som vi hadde hørt fantastiske rykter om. Det var overskya.

Denne "soloppgangen" stod vi opp midt på natta for å få med oss...nydelig!

Men vi tok det med et smil og så gleden over å kunne velge og vrake i solsenger og at vi fikk oppleve munkene på vandring over stranda for å samle inn almisser.

Vi har hatt en helt herlig helg og ble akkurat så røde, brune og fregnete som vi hadde planlagt!

Under overflaten

2008-10-09T02:32:00.000-07:00

Hittil har vi bare levd det glade turistliv her i Bangkok.
Det var ikke før i dag at vi hadde vårt første dykk under overflaten.
Nen, en tidligere Hald-student som i et par dager har lært oss opp i thai-livet, tok oss med til slummen der vi besøkte Home of Praise. Home of Praise er en småbarnsbarnehage som ligger under en motorvei i et slumområde hvor det bor 300 000-400 000 mennesker, og som er et av prosjektene som NMS støtter. Alle barna som går der kommer fra utrygge hjem.

Kanskje har de narkomane foreldre?
Kanskje blir de banket opp?
Kanskje får de ikke mat hjemme?
Kanskje blir de aldri tatt på?
Eller kanskje er det nettopp det, at de blir tatt alt for mye på?
Også er de bare så helt utrolig nydelige!

Det var et sterkt møte med en virkelighet veldig fjern fra skyskrapere, skreddersydde kjoler og massasje, men disse totalt forskjellige virkelighetene deler likevel nabolag.
Det er absolutt ikke bare Brasil som er fullt av kontraster!

Det er den virkeligheten som vi fikk en liten smak på idag som er grunnen til at vi er her i Thailand. Jeg håper og tror at det er denne virkeligheten vi skal bli aller best kjent med (i alle fall Silje og Else som skal ha praksisplass her), og at det er møtet med disse barna og disse menneskene som kommer til å sette de dypeste sporene i meg.

Om ikke vi kan love disse barna et liv på solsiden, så gjør det så utrolig godt at de noen timer om dagen kan få føle trygghet og kjærlighet. Å kunne ta disse nydelige barna opp på fanget, klø de litt på ryggen, få frem smil og latter gjør det så UTROLIG meningsfullt å være her!

En av godguttene på Home of Praise!

Den fæle slummen

Sommer på jorda smil overalt

2008-10-05T08:45:00.000-07:00

Det er litt sykt dette her, at nå bor jeg i selveste Bangkok.
Og for en by. Her er alt annerledes fra Norge. Kanskje spesielt prisene:)
Etter å ha vært her et par timer i en utholdelig varme (som visstnok var en kald dag!!?) så tenkte jeg at nå holder det, nå vet jeg åssen Bangkok ser ut og nå kan jeg godt dra hjem igjen.
En stund var jeg litt redd for at nedturen som vi er blitt så veldig forberedt på rett og slett var kommet allerede og at den kom til vare oppholdet ut.
MEN, heldigvis, etter å ha fått kost oss litt med aircondition på hotellrommet, dusja vekk svetten for en bitteliten stund, fått en god dose pene thaismil og styrta TIDENES vannmelon-shake på naborestauranten var gløden tilbake, og jeg fant ut at det er greit, dette kan jeg godt bli vant til!!

Lørdag dro vi på et av verdens største markeder. Det var helt utrolig mye å se på og alt var helt utrolig billig. Vi ble litt gale.
10 timer(!!) labba vi rundt i løpet av dagen og var så gira på alle scoopene vi hadde gjort at vi nesten ikke merka at vi ble slitne.
Det er så mange kule thaier og de smiler så jeg smelter vekk. Vi smiler og hilser savadikaa tilbake så godt vi bare kan og føler oss litt dumme.
De eneste thaiene som ikke fikk så mye smil tilbake fra oss var dyrehandlerne på markedet.
Der lå de nydeligste hundevalper tett i tett med sløyfer på hodet og fikk kjeft hvis de bæsja.
De solgte ekorn med luer og kjoler på og kaninene lå i stabler. Det var rett og slett kjempekvalmt og fælt å måtte gå derfra uten å kunne ta med seg hver eneste en av dem.

Ellers er det meste bare fryd. Vi koser oss som turister men gleder oss enda mer til vi blir ”ekte” thaier.

(ps. for de som skjønner noe av det: vi har TESCO!!!)

Turistene på skytrain

Disse fikk bare "dere er noen drittsekker-smilet" av oss

Aldri før har vi fryda oss så mye over regn!

Kule Cecilie har scoopa nye solbriller og nekter å ta de av seg..

สวัสดี

2008-09-02T02:11:00.000-07:00

Nå har jeg vært på Hald i tre uker og jeg trives som bare det. Jeg syns fortsatt det er like fantastisk å være samlet hele verden på en liten skole i Mandal!
Dagene her går med til å pugge thai (jeg fatter ikke at jeg noen gang, helst om en måneds tid, skal kunne forstå det språket), ha John Mayer-kvelder, en sjelden gang prøve seg på litt pensum, spille beach, lære ugandere å sykle og ikke minst til å glede seg. Og å grue seg.

Tida går fort når man har det gøy, og plutselig er det mindre enn én måned til flyet letter fra Kjevik. Holymalony! Jeg blir litt svett av den tanken. Hva tenker jeg på idet jeg setter meg inn på det flyet??
Heldigvis skal jeg først en tur innom Oslo for å klemme litt på gode venner.
DET gleder jeg meg til!!

Den søte jenta her skal jeg reise med
og det er jeg innmari fornøyd med!

Hald Internasjonale Senter

2008-08-25T07:36:00.000-07:00

Okei. Der var Hald-året igang!
Nok et år med studielån uten at jeg egentlig blir noe, bortsett fra en god del klokere. Forhåpentligvis. For er det noe jeg er bombesikker på så er det at dette året er verdt hver eneste lånte krone.

For Hald Internasjonale Senter er rett og slett et helt spesielt sted, og jeg tror jeg tør påstå at her er en stor del av norges og verdens "kremungdom" samlet.
Det er noe helt spesielt med det å sitte tett i tett rundt et leirbål sammen med ungdom fra hele verden. Noen har oppvokst på gata, noen kommer fra land der de nesten er alene om å være kristne og midt i blant dem sitter jeg fra Norge som ikke har opplevd så mye mer dramatisk enn å miste en undulat som tolvåring. De fleste av oss har virkelig ikke PEILING på hvor heldige vi er. Jeg klarer hvertfall ikke skjønne så mye av det, enda.

Men jeg håper at jeg etter et år på Hald og seks måneder i Thailand kan forstå litt mer, og kanskje få være med å bidra til at enda flere forstår. Litt, om ikke annet.

Klem fra Som (mitt nye thai-navn. Det betyr appelsin og var det eneste jeg klarte å uttale).

Her er go'gjengen fra Team Netteverk