Jeg har reist fra Mukdahan, og det ble grin.
Jeg som egentlig aldri griner på avskjeder klarte ikke å styre meg.
Det er heldigvis et godt tegn på at jeg har hatt det bra. Veldig, veldig bra.
Men selv om det var trist å reise så kunne vi ikke hatt en bedre sisteuke.
Vemodig sistetur med privat tuktuk-sjåføren vår.
Siste servering på Good Mook. Krise.
Stor kirkeåpning i Mukdahan, hvor Cecilie og jeg fikk det ærefulle oppdraget med å overleve saksene til de som skulle klippe snora.

Den nye, store, fine kirka.

Vår Thailand-pappa Phitanay tøffer seg.
Den nye, store, fine kirka.
Vår Thailand-pappa Phitanay tøffer seg.
Siste Mukdahan-frokost hadde vi hos noen av vennene våre som jobber på markedet.
Somchai var MANN og knerta ”dukkey’en” som har bodd i taket vårt og som har gitt meg mareritt hver natt de siste to månedene.

Etter å ha dratt fra Mukdahan så hadde vi først noen dager med MisjonærMøte, hvor vi Hald-studenter og ”ettåringene” hadde ansvar for barneopplegget.
Veldig koselige dager sammen med veldig koselige misjonærer og misjonærbarn.

Adelin har malt t-skjorte.
Veldig koselige dager sammen med veldig koselige misjonærer og misjonærbarn.
Adelin har malt t-skjorte.
Til og med hestene i Sokndal heter Johnny.
Eirik og Henrik ble de klart kuleste med Superman-t-skjorte.
Filip på nattsafari. Vi så (hold deg fast)....
HJORT!!!
Nå har jeg og Cecilie vært et par dager i Bangkok sammen med Kristian og Eirik (Team-Laos) og gledet oss over storbyens muligheter.
I dag reiser vi sørover sammen med Else og Silje (Team-Bangkok) for å jobbe mot å bli litt brune og freshe, før vi veldig snart lander på Kjevik! Det skal bli litt deilig det også da.
I dag reiser vi sørover sammen med Else og Silje (Team-Bangkok) for å jobbe mot å bli litt brune og freshe, før vi veldig snart lander på Kjevik! Det skal bli litt deilig det også da.