Gøtta i gata roper ”go home” når jeg sykler forbi.
De første gangene hadde jeg mest lyst til å rope ”go home sjøl”, men skjerpa meg og nøyde meg med ”yes, i love you too”.
Sist jeg sykla forbi var ordforrådet utvidet til ”go home, one hundred and good bye”.
Da ante det meg (hvertfall valgte jeg å tolke det sånn) at det disse gutta vil, egentlig bare er å imponere med den lille engelsken de kan.
Det gav meg litt glød som engelsklærer. Tenk om disse gutta en dag roper ”Are you going home? Have a nice day, and good bye”.
Med gode engelskkunnskaper åpnes det så utrolig mange dører for fattige gutter fra nordøst-Thailand.
De vil, de kan, de tør.
Og her er jeg med muligheten til å hjelpe noen av disse gutta litt igang.
Jeg er utrolig takknemlig.
7 kommentarer:
Digger maaten du skriver paa Hanne! Du faar fram masse viktig paa en utrolig morsom maate. Nyt de siste ukene!!
Du er takknemlig. Og det er nok elevene også:)
Godt skrevet, som vanlig Hanne.
Vi ser alle frem til å se deg igjen.
Masse gode hilsninger fra onkel "Siggen"
Kjære kjære Hanne! 30 dager til så er du her!!! Vi gleder oss veldig!! Nyt den siste tiden! Stor klem fra mamma
æ gleder mæ te sommeren for å høre mer :D
Ja Hanne du har en viktig oppgave i dine hender. Men jeg synes også du skal "go home". See you.. "NEVER"!
Du er god:o) Gleder meg til å se dæ igjen!
Legg inn en kommentar