Smak av Honning

Jeg vil tro at de aller fleste først og fremst assosierer Thailand med hvite strender og turkisblått hav. På tirsdag skulka vi thai-skolen og ble med en gjeng barn og ungdom fra slummen som skulle få oppleve sjø og strand for første gang i livet!!
Det var utrolig spesielt.
Å få med seg den opplevelsen var verdt absolutt all skulking og eventuell igjennsitting (selv om det muligens var én av grunnene til at thai-prøven vi hadde på onsdag er det dårligste jeg noen gang har prestert nest etter kirkehistorie-eksamen..).

Vi to ble bestekamerater i løpet av dagen.

Det var så godt å se barna glemme tomme mager, blikkskur, rus, kjefting og utrygghet for en liten stund.

Se de le og kose seg i vannet.
Det var så godt å få se barn være barn.

Etter å ha lekt oss på stranda dro vi innom et sted og så på noen skikkelig fleibede abekatter. Den ene abekatten spiste opp godteri-gelé’en min. Skikkelig fleibede.

Æ trodde æ skulle le mæ i hjel.

Idyll i Hua Hin

Jeg trodde (kanskje hvertfall håpte) at når jeg flytta til Thailand så ville jeg automatisk forvandles til ei fin thaidame; liten, tynn, brun og blid. Men den gang ei, det må visst jobbes for. Som en del av denne prosessen rømte vi Bangkok, der sola ikke klarer å trenge gjennom all eksosen, til Hua Hin. Til sjø, frisk luft, svenske menyer og litt mindre klaustrofobiske forhold enn i storbyen. Aldri før har et bad vært deiligere! Vi nøyt hvert eneste sandkorn og hvert eneste svømmetak!!
På lørdagen stod vi til og med opp (hold dere fast) halv fem (!!) for å få med oss soloppgangen som vi hadde hørt fantastiske rykter om. Det var overskya.


Denne "soloppgangen" stod vi opp midt på natta for å få med oss...nydelig!

Men vi tok det med et smil og så gleden over å kunne velge og vrake i solsenger og at vi fikk oppleve munkene på vandring over stranda for å samle inn almisser.

Vi har hatt en helt herlig helg og ble akkurat så røde, brune og fregnete som vi hadde planlagt!

Under overflaten

Hittil har vi bare levd det glade turistliv her i Bangkok.
Det var ikke før i dag at vi hadde vårt første dykk under overflaten.
Nen, en tidligere Hald-student som i et par dager har lært oss opp i thai-livet, tok oss med til slummen der vi besøkte Home of Praise. Home of Praise er en småbarnsbarnehage som ligger under en motorvei i et slumområde hvor det bor 300 000-400 000 mennesker, og som er et av prosjektene som NMS støtter. Alle barna som går der kommer fra utrygge hjem.

Kanskje har de narkomane foreldre?
Kanskje blir de banket opp?
Kanskje får de ikke mat hjemme?
Kanskje blir de aldri tatt på?
Eller kanskje er det nettopp det, at de blir tatt alt for mye på?
Også er de bare så helt utrolig nydelige!

Det var et sterkt møte med en virkelighet veldig fjern fra skyskrapere, skreddersydde kjoler og massasje, men disse totalt forskjellige virkelighetene deler likevel nabolag.
Det er absolutt ikke bare Brasil som er fullt av kontraster!

Det er den virkeligheten som vi fikk en liten smak på idag som er grunnen til at vi er her i Thailand. Jeg håper og tror at det er denne virkeligheten vi skal bli aller best kjent med (i alle fall Silje og Else som skal ha praksisplass her), og at det er møtet med disse barna og disse menneskene som kommer til å sette de dypeste sporene i meg.

Om ikke vi kan love disse barna et liv på solsiden, så gjør det så utrolig godt at de noen timer om dagen kan få føle trygghet og kjærlighet. Å kunne ta disse nydelige barna opp på fanget, klø de litt på ryggen, få frem smil og latter gjør det så UTROLIG meningsfullt å være her!


En av godguttene på Home of Praise!

Den fæle slummen

Sommer på jorda smil overalt

Det er litt sykt dette her, at nå bor jeg i selveste Bangkok.
Og for en by. Her er alt annerledes fra Norge. Kanskje spesielt prisene:)
Etter å ha vært her et par timer i en utholdelig varme (som visstnok var en kald dag!!?) så tenkte jeg at nå holder det, nå vet jeg åssen Bangkok ser ut og nå kan jeg godt dra hjem igjen.
En stund var jeg litt redd for at nedturen som vi er blitt så veldig forberedt på rett og slett var kommet allerede og at den kom til vare oppholdet ut.
MEN, heldigvis, etter å ha fått kost oss litt med aircondition på hotellrommet, dusja vekk svetten for en bitteliten stund, fått en god dose pene thaismil og styrta TIDENES vannmelon-shake på naborestauranten var gløden tilbake, og jeg fant ut at det er greit, dette kan jeg godt bli vant til!!

Lørdag dro vi på et av verdens største markeder. Det var helt utrolig mye å se på og alt var helt utrolig billig. Vi ble litt gale.
10 timer(!!) labba vi rundt i løpet av dagen og var så gira på alle scoopene vi hadde gjort at vi nesten ikke merka at vi ble slitne.
Det er så mange kule thaier og de smiler så jeg smelter vekk. Vi smiler og hilser savadikaa tilbake så godt vi bare kan og føler oss litt dumme.
De eneste thaiene som ikke fikk så mye smil tilbake fra oss var dyrehandlerne på markedet.
Der lå de nydeligste hundevalper tett i tett med sløyfer på hodet og fikk kjeft hvis de bæsja.
De solgte ekorn med luer og kjoler på og kaninene lå i stabler. Det var rett og slett kjempekvalmt og fælt å måtte gå derfra uten å kunne ta med seg hver eneste en av dem.

Ellers er det meste bare fryd. Vi koser oss som turister men gleder oss enda mer til vi blir ”ekte” thaier.

(ps. for de som skjønner noe av det: vi har TESCO!!!)

Turistene på skytrain

Disse fikk bare "dere er noen drittsekker-smilet" av oss

Aldri før har vi fryda oss så mye over regn!

Kule Cecilie har scoopa nye solbriller og nekter å ta de av seg..