Eg er så lykkeleg

Fordi:

Min kjære Cecilie skal gifte seg med min like kjære Andreas!

Jakten på kjærleiken

Denne helga flykta Kristine, Thea og eg til gards for å søkje lykka.
Til Vegard og Hemsedal.
Der blei vi teke imot med ven natur, nysteikte kvikaku og perfekt idyll. Ingen tvil; her vil vi byggje og bu.
Utover fredagskvelden kom den eine friaren etter den andre, men til tross for ein utrolig hyggeleg kveld så vart Vegard den einaste som satt igjen etter fyrste utstemming.
Laurdag vakna vi til ein ny-de-lig frukost, slik berre Vegard kan varte opp. Deretter fekk vi sightseeing i Hemsedal før vi vandra oppover fjellheimen og inntok stølen.
Dette var litt for å teste korleis jentene ville takle eit døgn med utedo og matvarer utgådd på dato i 96, men antakeleg mest for å sjå kva ein koselig støl stappfull med stearinlys kunne føre til…
I løpet av helga blei vi testa i mjølkespytting, riding og andre bonderomantiske aktivitetar.
Dei som kjenner Vegard veit at han ikkje klarar å velje, så vi slapp unna grin og kampen om ungkaren fortset så snart vi får moglegheit.




VAKRE Lio!



Kvikaku+++ til frukost

Kristine prøver å lure til seg nokon poeng

Mjølkespyttingkonkurranse

Vi kan gjerne ha han her som svigerfar



Nydelege Thea



God stemning

Og sjølv om vi har kjempa om Vegards oppmerksomhet ein heil helg så kjem vi attende til Bergen, meir utkvilte og opplagde enn på lenge.

Elendighet

I dag møtte Cecilie en ROTTE i ganga vår. Midt i panikken klarte hun å få klemt snuta på den i dørsprekken.
Vi stod og hylte, grein, gulpa, skalv og lo i en halvtimes tid.
Cecilie utenfor i regnet, jeg innelåst på rommet mitt, hengende ut av vinduet.
Jeg trodde egentlig jeg var litt kulere enn det, men det er noe med rotter som bare er EKSTREMT ukoselig..!
Til slutt fikk vi en forbigående, barsk afrikaner til å redde oss i nøden.
Mens vi prøvde alt vi kunne og tenke på noe annet så hørte vi at han sloss med den inni ganga en stund før den daua.

Årets helt!

Ellers: noen som har noen råd mot bananfluer før jeg rømmer hjem til mamma??!

Team-Asia 4evahevah

Når Else og Eirik endelig kommer seg til Bergenby blir det selvfølgelig team-samling og så mye kos som vi kan klare.
Vi trenger jo egentlig ikke noe som helst tilbehør for å kose oss glugg når den gjengen er samla, men vi kjørte på med Tom Yum-suppe, Khao Pad og Bolly-musikk for å sette prikken over i’en

Silje briefer med skills'a og Kristian er gitarkorpsets stolte lærer

Min dag!

Det er vel (dessverre) ingen hemmelighet at jeg lider av Restless Leg Syndrome.
Det er det etter hvert en god del som har fått etterfare etter at jeg på kino har slengt beina opp i fanget på sidemannen og bedt han/henne om å kna og hamre løs (jeg kjenner som regel sidemannen, bare så det er sagt..).
Dagen i dag ble minst dobbelt så god da jeg fikk denne meldingen av Eirik Soldal;

Gratulerer med internasjonal merkedag for restless leg.
Jeg følte meg passe freak da jeg ble helt nødt til å fortelle dette til ei i klassen min.. så viser det seg jommen meg at ho lider av akkurat det samme!!!
Og ikke bare ho, men hele familien hennes også!!!!!
Aldri før har jeg truffet noen med samme elendighet, også skjer det på selveste dagen vår.
I anledning dagen blir det selvfølgelig boller og brus i Øyjordsveien.
Velkommen skal du være.

Velkommen til oss

Og velkommen til den utrolig hyggelige ganga vår..

(med en temp på ca.50grader hvis ikke døra står oppe hele natta)!

Spisekroken

og stuekroken...

...som absolutt gjør seg best når den er stappa med en god blanding Kristiansands- og Hald-folk.

Litt seint men likevel:

Forrige helg var én god helg.

Grunnen for sørlandshelg var å preike litt med årets Hald-studenter og prøve å dele noen gode råd.
Veldig koselig å treffe dem og deilig å se at de er en gjeng som garantert kommer til å gjøre en kjempejobb!
Hald er virkelig et helt spesielt godt sted å være.
Etter bare to dager der er jeg sprengfylt med energi og engasjement.

Ellers er det få ting som er så fint som å være hjemmom litt.
Bli dulla med og få fylt opp studentkroppen med fisk, vitaminer og andre mangelvarer.
Noen av de få tingene som faktisk er så fint er å få litt kvalitetstid sammen med Åsne!
Det fikk jeg nemlig.
Helga har faktisk gjort meg såpass godt at jeg er tilbake i Bergen med en lyst til å lese pensum, og det er ikke bare noe jeg sier.
(Men det er jo mulig det er noe jeg sier bare akkurat i dag..).

Tilbake i Bergen. Til Cecilie og 48 poser tomatsuppe:)

That Odda Feeling

Thor Haakon, Odda patriot nr.1, har i løpet av sommeren klart å få meg og flere til å lese Frode Gryttens "Bikubesong". En novellesamling med historier fra Murboligen i Odda. Noe som har ført til at også vi har fått en slags forkjærlighet for dette stedet.

Nitriste Odda.
Odda med det nedlagte smelteverket.
Odda som er den kommunen i Norge med raskest nedgang i folketall.

Forkjærligheten førte til Odda International Appreciation Society (OIAS), som ble startet på sensommeren i år. OIAS glødet som aldri før da vi omtrent alle var samlet på Logen i går, der selveste Frode høytleste fra bøkene sine. Mer enn herlig.
Nå gleder vi oss no innmari til Litteratursymposiet i Odda i oktober.


Smelteverket

Halloien

Bergenslivet ser lyst ut. Selv om det regner. Det er ikke tull. Det er blå himmel og det regner. Jeg drikker kakao, kaffe og kokos-te for livet for å holde motet oppe. Jostein lover meg stadig at været tar litt av om dagen, at det blir bedre.
Jeg stoler på han. Men det litt koselig og, foreløpig.

Litt vel plutselig er det litt vel mye skole og jeg merker det er altfor lenge siden jeg har måttet skjerpe meg. Jeg skal skjerpe meg. Sånn bortsett fra at akkurat det er litt stress så trives jeg som fisken i vannet.
Det er en koselig liten bule vi har skaffa oss og byen er jo veldig fin, selv om jeg egentlig hater å innrømme det når bergensere helt på ordentlig ikke tror det finnes noen andre perler på jorda!

Nå skal jeg spise middag hos Arnhild.
Etterpå skal vi på innflyttingsfest og det er jo gøy, når det regner.


Den gangen vi drakk kokosnøtt..

Coldplay

For å si det sånn:

Null zoom.

Ny høst.
Ny by.
Regn.
Friskt mot.
Blogg!

Jarra, blogg igjen.

Jeg er tilbake i Norge og her er det så mye å styre med at jeg ikke har hatt tid til å blogge i det hele tatt. Det er nesten helt sant.
Norge er fortsatt gøy, og Hald-bobla er minst like gøy.
Etter fem uker begynner det å bli litt nordmann av meg igjen.
Magen tåler knekkebrød.
Jeg har slutta å si Kop Khun Ka når jeg handler på ICA.
Klærne mine lukter godt igjen.
Og jeg syns ikke lenger at melk som smaker godt er overeksotisk.

Etter fem uker klarer jeg fortsatt å se at jeg har ufattelig mye å være takknemlig for!

Gudsjelov for det.

Jeg er foreksempel veldig takknemlig for å ha Elisabeth rett rundt svingen

Hei jeg lever altså

Dette innlegget har tatt meg to dager aa laste opp, saa fint om det leses med andakt.

Jeg har reist fra Mukdahan, og det ble grin.
Jeg som egentlig aldri griner på avskjeder klarte ikke å styre meg.
Det er heldigvis et godt tegn på at jeg har hatt det bra. Veldig, veldig bra.
Men selv om det var trist å reise så kunne vi ikke hatt en bedre sisteuke.

Vemodig sistetur med privat tuktuk-sjåføren vår.

Siste servering på Good Mook. Krise.

Stor kirkeåpning i Mukdahan, hvor Cecilie og jeg fikk det ærefulle oppdraget med å overleve saksene til de som skulle klippe snora.

Den nye, store, fine kirka.

Vår Thailand-pappa Phitanay tøffer seg.

Siste Mukdahan-frokost hadde vi hos noen av vennene våre som jobber på markedet.

Goingen Chee gav sin debut-gelé i avskjedsgave til oss.

Somchai var MANN og knerta ”dukkey’en” som har bodd i taket vårt og som har gitt meg mareritt hver natt de siste to månedene.

Koselig kafétur.

Vi kommer tilbake!!!

Etter å ha dratt fra Mukdahan så hadde vi først noen dager med MisjonærMøte, hvor vi Hald-studenter og ”ettåringene” hadde ansvar for barneopplegget.
Veldig koselige dager sammen med veldig koselige misjonærer og misjonærbarn.

Adelin har malt t-skjorte.

Til og med hestene i Sokndal heter Johnny.

Eirik og Henrik ble de klart kuleste med Superman-t-skjorte.

Filip på nattsafari. Vi så (hold deg fast)....

HJORT!!!

Nå har jeg og Cecilie vært et par dager i Bangkok sammen med Kristian og Eirik (Team-Laos) og gledet oss over storbyens muligheter.
I dag reiser vi sørover sammen med Else og Silje (Team-Bangkok) for å jobbe mot å bli litt brune og freshe, før vi veldig snart lander på Kjevik! Det skal bli litt deilig det også da.

Vi har funnet kopper til kaféen vi skal åpne.

Kristian på Khao San.

I Bangkok kan vi gå på KINO!!! Gøy selv med klein film og restless-leg.

Sommer på jorda smil overalt 2

Jeg synes vi skal smile mer i Norge.

Drit i Colgate-smilet.

Et hjertelig smil holder i massevis.